Finnen Per/Peder Sigfridsson kom til Gunnarskog og tok opp torpet Mångfallet under Lilla Mången, og han er der i skattelängder og manntall 1630-43, noe som tilsier at han nok var her fra ca. 1625. I 1640 er også to av hans sønner oppført her sammen med ham, nemlig Sigfrid (Sigfridsætta) og Morten (Mortensfolket).
Per drar til Fryksdalen, og det gjør også sønnen Morten, som er i Sund sockn, Fryksdalen i 1643. Fra 1645/46 er Morten i Mangen, Aurskog, Norge. Sigfrid er nevnt på tinget i 1634, og er så oppført under Lilla Mången 1643-48, og på Tenhöjdssätren i 1649. I 1651/52 får Sigfrid første bygsel for 20 daler på Sør-Mangen, Aurskog, Norge. I 1654/55 bygsler brødrene der sammen.
Vi startet vår vandring på Övre Mångfallet. På skiltene står det «torplämning Övre Mangfallen» og «Övre Mangfalla Mangen 2», men her er det ikke mye å se av hovedhuset, kun noen av de store, flate grunnsteinene. Mye av skogen rundt plassen var hugget ned siden sist vi var her (2009), så nå kunne vi se skiltene fra skogsveien. De ligger 40m inn i skogen. Litt lenger ned fant vi sist gang grunnsteiner av et uthus og en utgravd jordkjeller, men nå var vegetasjonen blitt så tett her at selv om vi prøvde hardt, så klarte vi ikke å komme fram dit.
NB! Klikk på bildene for å gjøre de større, og bruk tilbaketasten for å komme til denne side igjen.
Litt lenger ned i lia fant vi plassen Nedre Mangfallet. På skiltene står det «Nedre Mångfallen Mangfallet» «Nedre Mangfalla Mangen 2». Her var skogen mer glissen, og lett å gå i. Ved torplämningsskiltet fant vi grunnsteinene til hovedhuset, ca 60m fra skogsveien. Vi så tydelig en rominndeling, mulig til et inngangsparti eller annet lite rom. Noen meter unna ligger en godt bevart jordkjeller, med åpning til potetinntak på toppen, og et par steder så vi grunnsteinene og tørrmurene til uthusene.
Det ligger mengder av steinrøyser/stenrösen langs kanten til det som en gang har vært jordvei (dyrket mark). Steinrøysene vokste i takt med at telen stadig ”løftet” nye steiner opp til overflaten, og de måtte ryddes vekk. Disse røysene er nå fredet.
Vi tok også turen opp til Tenhöjdsäteren, som ble tatt opp av Sigfrid, etter at han, faren og broren forlot Mångfallet. Sist vi var her, i 2009, sto det et falleferdig hus her, og jammen sto det fortsatt, men bare så vidt. Det var en markant forverring av forfallet, særlig innvendig. Grunnmuren ser ut til å være gammel, så den kan være helt fra Sigfrids tid, men huset er av en noe nyere dato. Grunnmuren/tørrmuren av et uthus står også her. NYTT FUNN!; Denne gangen oppdaget vi også en jordkjeller her, litt lavere enn den på Övre Mångfallet, men i god skikk.
Som dere kanskje ser av bildene, var det øs pøs regnvær under store deler av vandringen vår, men interesse, pågangsmot og humør var på topp, så de godt over 20 deltagerne lot seg ikke stoppe av at det til tider bøtta ned. Og Sigfrid så ned på oss med blide øyne den stunden vi rastet på Tenhöjdsäteren, og lyste med noen spede solstråler ned på oss.
Morsomme bilder, synes jeg. Kjenner ikke Eidskog så veldig godt, men min mormor, født Maren Sofie Gundersdatter fra Sør-Fjeld kom derfra. Hun giftet seg med Rolf Hansen (senere Gjelsnes) og flyttet til Sør-Odal.
Mvh
Bjørg Tiller
Flotte og fine bilder! Sigfrids-ætta er til min stefar! 🙂 Morsomt å vite litt om Sigfrids-ætta. 🙂